Mamma spør meg hva jeg skal i sommerferien. Ingenting, svarer jeg. Ingenting? I fire uker? Er ikke det litt bortkasta? Mamma sier at hun ville blitt gal om hun ikke skulle hatt noen planer på fire uker. Jeg burde i hvert fall reise et sted. Oppleve noe nytt. Møte andre mennesker. Du er fortsatt ung og vakker enn så lenge, sier hun mens hun tar oppvasken. Jeg vil ikke reise noe sted, jeg trenger ikke oppleve noe nytt og jeg orker ikke andre mennesker. Jeg vil være ung og vakker, helt for meg selv.