– Det er i hvert fall midt ute på havet, så vi slipper de fordømte stearinlysene deres ..., brummet Bruno oppgitt; bemerkningen overrasket Paul, men også han var blitt kvalm av alle de levende lysene, ballongene, diktene, «Hatet mitt får dere aldri» og sånne ting den gangen islamistene herjet som verst. Han fant det legitimt å hate jihadistene og ønske at de ble skutt ned i haugevis og gjerne bidra til det om det skulle trenges, hevnlysten forekom ham å være en i høy grad passende reaksjon.