Bokelskere.no

Jeg så ham som oftest på avstand - den smale, senete, alltid litt vaggende skikkelsen hans som forflyttet seg over landskapet. Han mumlet for seg selv mens han gikk, og av og til ble deler av denne monologen, som var enkel og ensformig, brakt til meg av Høyslettens forblåste akustikk.