(trost)

en trost løper fort over plenen
det er så lett å si trost
som om det var den samme trosten
som alltid satt i alle trær og i alle dikt
men denne er helt ny
han har aldri vært trost før
og ikke noe annet heller
han begynte å fly i forrige uke
han løper med hodet bøyd
han har stjålet noe fra en kollega eller slektning
han tar alt like alvorlig
livet og biller og en tørr kvist
han virker tenksom når han sitter i treet
og han ser sleip og listig ut når han løper
med senket hode og vingene gjemt på ryggen
han er verken sleip eller listig eller tenksom
han er bare enda en trost
svart i det svarte, gul i det gule
og umistelig for seg selv

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Tone Maria JonassenIdaCamilla RødjeHarald KSissel ElisabethReidun SvensliMonica CarlsenMorten MüllerritaolinemoiraNorahAgnete M. HafskjoldEllen E. MartolVannflaskeMalinLailaJulie StensethLyriaMarit HåverstadNeraDanielCarine OlsrødAstrid PedersenConnieSiv ÅrdalTove Obrestad WøienNina M. Haugan FinnsonTone HDinaNorseBattleFairyRagnar TømmerstøChrissieReadninggirl20Tonesen81AjiniakraHilde VrangsagenTurid KjendlieLisbeth Kingsrud KvistenJakob SæthreThea