Enda en gang lente hun seg fram. Enda en gang kjente hun lukten hennes, lukten av håret, av klærne. Hun la hånda på skulderen hennes og så inn i ansiktet. Og brått var en kulde der i Elis øyne, en hardhet, en forakt, et hat hun aldri hadde sett før, og som fikk det til å svimle for henne.