I San Francisco, denne gangen som ellers, var det en liten asiatisk mann som trillet meg. Over hodet på oss begge ruvet stangen som var festet til rullestolen. Den gjorde det lettere å få øye på de andre rullestolene, dem vi hadde passert på veien til passkontrollen, de som sto parkert inntil korridorveggene med passasjerene sine, eldre mennesker som ikke hadde protestert, eller ikke protestert høyt nok, mot å bli etterlatt der.
Det er viktig, i disse situasjonene, å ta ordet tidlig. Å fange blikk, å snakke høyt og klart. Å vise at du er tilregnelig, det vil si, motbevise antagelsen om at du ikke er det.
Sist sett
