I løpet av de neste par dagene kjenner hun at hun mister fotfestet, som om lykke er en dans hun har glemt trinnene til. Hun må huske å puste. Hun sier til seg selv at hun er heldig, hun prøver å rasjonalisere – hvorfor skulle det bety noe hva vennene hennes får til? Hvorfor skulle hennes lykke henge sammen med deres? Men det gjør den, altså.