Den sosiale omskapinga av Oslo by dei siste tre tiåra av nittenhundretallet er ei følge av globaliseringa av finansverda og avindustrialiseringa av næringslivet i hovudstaden. I denne metamorfosen ligg også eit sosiologisk grunngitt svar på det ofte stilte spørsmålet om kvifor det ikkje finst nokon venstrefløy i Oslo.
Eller rettere sagt på spørsmålet: Kvifor har restane av venstrefløyen i Oslo blitt reføydalisert (dvs. postmodernister) til mediale og/eller halvoffentlige salongar?
Viser 2 svar.
Artig sitat, men er det eigentleg godt sagt?
Når samfunnet går fra 70% sysselsetting i jordbruket, til 2% på 120 år, er det stor grunn til å tro at det virker inn på politikken.
At det ikke vil ha innvirkning at hovedstaden slutter å produsere industriprodukter og i stedet produserer ideologi, er lite trolig.
Jeg har nettopp begynt å lese boka, og synes utgangspunktet til Kjartan Fløgstad er interessant. Han er etter min mening en av de få forfatterne som fremdeles har et materialistisk utgangspunkt for sine bøker, noe som ikke minst er tydelig i bøker han har skrevet seinere enn denne; Brennbart, Grense Jakobselv, Grand Manila og Nordaustpassasjen.
Når det er ikke lenger er klubbkontorene og arbeiderne på Aker, Kverner, Jøtul og Spikerverket hvor fundamentet for en venstre-politikk legges, kan det ha innvirkning på at hudfarge, kjønnsidentitet og sex har fått en så framtredende politisk rolle.