Mor sa jeg var velkommen hjem, at hun ba om at jeg en dag skulle komme løpende inn døra og rope: «Jeg er hjemme!»
Jeg ville besvare bønnene hennes - jeg var knapt en mil fra fjellet - men jeg visste hva slags uuttalt pakt jeg inngikk ved å gå inn den døra. Jeg kunne få mors kjærlighet, men på visse vilkår, de samme vilkårene de hadde tilbudt meg tre år tidligere: Jeg måtte bytte inn min virkelighet med deres, jeg måtte begrave min egen forståelse, la den råtne i jorda.
Mors svar ble til et ultimatum: Jeg kunne få treffe henne og faren min, ellers ville jeg aldri mer treffe henne. Hun har aldri trukket det tilbake.