Bokelskere.no

De gamle kartene ble imidlertid hengende ut skoletiden. Med jevne mellomrom rullet læreren ned ett av dem og pekte på de nye landene, som ikke var markert med noen grenser. I år etter år forholdt vi oss til den fiktive grensen til denne enorme supermakten, som ikke fantes lenger, og de usynlige, men høyst virkelige grensene til de nye landene. Jeg husker jeg var fascinert både over størrelsen og over den geografiske nærheten. Sovjetunionen, et navn som alt klinger av fortid, på linje med «Jugoslavia» og «andre verdenskrig», hadde vært vår nærmeste nabo.