Bokelskere.no

Han hadde knapt kommet tjue meter bortover stien da han plutselig merket en varm vind i ryggen.
Tonene fra en sangfugl brøt den frosne stillheten..
På stien foran ham forsvant dekket av snø og is,som om noen blåste det bort med en gigantisk føner. Han stanset og så hvordan det hvite teppet gikk i oppløsning og det begynte å spire rundt ham i stedet.. På tretti sekunder foldet tre ukers vår seg ut foran ham. Han gned seg i øynene og satte bena godt fra hverandre for å stå støtt i den virvlende aktiviteten.
Selv de lette snøfnuggene som hadde begynt å falle da han gikk, var bittesmå blomster som dalte dovent mot bakken.