Bokelskere.no

Metan er sjeldnere i atmosfæren enn CO2. Mens det er 400 ppm CO2 der ute, er det altså bare 1,8 ppm CH4. Dette "bare" er likevel nok til at metan bidrar til omtrent en fjerdedel av dagens drivhusgasseffekt, mot 50% fra CO2. Det skyldes at oppvarmingseffekten av et metanmolekyl er hele 25 ganger større enn for et CO2 molekyl. Fordelen med metangass er at den har kort levetid i atmosfæren, bare 8-10 år, mens CO2 varer vesentlig lenger. En del vil taes opp i havet i løpet av noen titalls år, men en betydelig andel vil forbli i atmosfæren i lang tid. Det er derfor vanlig å sette 100 år som gjennomsnittlig oppholdstid for CO2 i atmosfæren.
Totalregnskapet for metan er omtrent slik: 270 millioner tonn (naturlige utslipp) pluss 330 millioner tonn (menneskeskapte utslipp) minus 580 millioner tonn (nedbryting i atmosfære og jord) er lik 20 millioner tonn årlig tilførsel. Selv om utslipp og opptak er usikre, sitter vi med fasiten på nettobalansen i form av de kontinuerlige målingene fra en lang rekke målestasjoner verden over. Dette er stort sett de samme målestasjonene som overvåker CO2, og bildet er altså det samme: For både CO2 og CH4 peker kurvene til værs.