Bokelskere.no

Huden suger seg fast i dagen. Tankene flytter ut fra søvnen. Dagtanker har flyttet inn. De som har ventet på kjøkkenet gjennom natten. Alt eksisterer på alvor. Nå kommer det. Tankene vrir seg innover. Utenfra og inn, deretter innenfra og ut. Nå er hun på plass. Omtrent der hun var i går, bare litt lenger fram i køen. Køen til døden. Den er lur. Den merkes knapt. Disse millimeterskrittene. Hun tenker seg at vi alle står der usynlig i trengsel mens vi lever vårt liv ved siden av fullt synlig. Alle vi gjennomsiktige i dødskøen kaster skygger. Men selv lever vi ved siden av, bakenfor og foran skyggen. Skyggen er døden, den eksisterer, men angår oss ikke. Tiden tikker stumt inni oss. Holder seg for seg selv. Stiger bare fram fra køen i dødsøyeblikket. Klemmer til og mørklegger hjertet.