Hadde tapt ansikt, verdighet og ære, hadde avslørt det innerste i seg selv, sin dumskap og sin svakhet for smiger. Hadde mistet alt, for noen løfterike blikk fra en vilt fremmed. Skogen hvisket og tisket og sladret om hans ynkelighet. Hjertet var revet ut. Han tenkte seg at det lå og banket bak ham på stien. Han fortsatte å gå gjennom skogen, hjerteløs.