Jeg har mista dem der ute. Jeg er den rare gutten, jeg vet de tenker det. Som dem, men ikke... Et språk med flere ord fra skolebøkene inne på rommet enn fra gata utafor. Han de ser på veit til og fra skolen, men ikke ellers. Som de hilser på og noen gange snakker litt med, men aldri ringer på hos. Som får gå i fred, for seg selv. Jeg er han, på utsida av dem for lengst, selv om jeg har de samme Adidasene og tråkker rundt på den samme asfalten.