Bokelskere.no

Omkring ryttere og kløvdyr gled flokken av apachespeidere lydløst avsted. De var et praktfullt syn, ranke som graner, med dype bryst, rette skuldre og smidige, muskuløse lemmer. Om de skarpskårne, vaktsomme ansiktene hang håret ned som en svart flom, et rødt bånd var bundet rundt pannen og ansiktene var malt med gul plantefarve og dyreblod. Fra morgen til kveld holdt de det gående i den sterke heten med en fart som nesten var så stor som når en hest traver. Samtidig var de alltid på utkik efter spor og tegn, som de tydet uten minste vanskelighet.