En sverm av løse tanker flagrer om mitt hode, stemningen i den hellende dag gjorde meg mismodig og sentimental. Høsten er kommet og har allerede begynt å legge allting i dvale, fluer og smådyr har fått den første knekken, oppe i trærne og nede på marken høres lyden av det stridende liv, puslende, susende rolig, arbeidende for å ikke forgå. Alle krypverdenens tilværelser rører meg ennå en gang, stikker sine gule hoder opp av mosen, løfter sine ben, føler seg frem med lange tråder og synker så plutselig sammen, velter om og vender buken i været. Hver vekst har fått sitt særpreg, et fint henåndende pust av den første kulde; stråene stritter bleke opp mot solen og det avfaldne løv visler henover jorden med en lyd som av vandrende silkeormer. Det er høstens tid, et hektisk vidunderlig skjær over den blodrøde farge.
Sist sett
