Det skal åpnes et rom i meg som jeg ikke veit finnes, og det rommet skal være uendelig stort, noe evig i en kropp som skal dø, mens den kjærligeten skal leve også etter at jeg er død og begravet. Men jeg kan velge å aldri åpne det rommet, og dermed også slippe alt det som følger med, som jeg er redd for. Alle disse tinga jeg er redd for, som er det første jeg tenker på hver gang noen spør om jeg vil ha barn