Allerede her røper Gogol sin senere "maksimalisme", sitt kompromissløse krav til mennesket og samfunnet. Mens andre har slått seg til tåls med et grått liv, har han til hensikt å avsløre menneskene som "døde sjeler". Det er med gru han tegner disse farveløse "vegetasjonsmennesker" som tomsjelet trives i usle omgivelser.