Menstruasjonssmertene var bølger som slo mot et skjær. Umedgjørlige, umulige å stoppe. Med jevne mellomrom holdt jeg på å drukne. Jeg visste ikke om jeg var bølgene, eller skjæret, eller bare en tørr grein som ble skylt i brenningene, men uansett var det ingen som grep inn. Ingen fikk bølgene til å slutte å slå, ingen la greinen under en furu og lot den hvile der. Det bare fortsatte; et evighetstegn, et liggende åttetall.