I de historiske skuespillene har jeg alltid beundret Shakespeares evne til å fange inn det øyeblikk da historien skyver den hittil allmektige fyrsten inn i en blindgate; det øyeblikk da han som har skapt historie, eller tror han har gjort det, ikke blir annet enn dens gjenstand. Øyeblikket da den store Mekanismen viser seg å være sterkere enn den som har satt den i gang.