Siden skriver Zweig ned hele drømmen, i en tekst som får tittelen Das Buch als Eingang zur Welt (Boken som inngang til verden): "Og jeg forsto at evnen til eller nådegaven av å kunne tenke store, frie tanker som knytter an til mangt, at denne herlige og eneste riktige måten å se verden på, liksom fra mange flater, kun er den forunt som utover egne erfaringer en gang har tatt til seg erfaringer av det slaget som finnes i bøker, som skriver seg fra mange land, mennesker og tider, og jeg var rystet ved tanken på hvor trang verden må fortone seg for den som ikke leser. [...] "