Alle de nytteløse hva-om-ene. Alle de selvpiskende jeg-burde-jo-ha-ene. Men også det andre, det patetiske håpet mennesker klamrer seg til om at det skal finnes et sted hvor de som elsker, de som har Old Tjikkos røtter, skal møtes igjen, fordi tanken på at det ikke er slik, ikke er til å holde ut.