Hva i all verden er grenseverdier?
"Grenseverdier" er det store mantra blant verdens mange mattilsyn,
og grenseverdiene forandres til stadighet.

Det store mønsteret er at grenseverdiene økes. Hvoretter tilsynene
kan fortelle forbrukerne at maten er trygg.

I disse dager arbeider Mattilsynet med å hundredoble de tillatte
mengder av glyfosat i våre matvarer.
Det skyldes ikke at menneskene tåler giften bedre enn før.
Årsaken er at glyfosat brukes i sterkt økende grad.

Det øker myndighetenes behov for å berolige forbrukerne med at
maten befinner seg trygt innenfor 'grenseverdiene'.

Fenomenet 'grenseverdier' er av gode grunner omstridt.
For det første er det bare mulig å undersøke helseskadelige
virkninger som man på forhånd kjenner til.
Nye sykdommer, skader, syndromer og komplikasjoner oppdages
imidlertid kontinuerlig.
Kjemikalier som er "trygt innenfor grenseverdien" kan med andre
ord forårsake helseskader som man ikke har kunnskap om eller
diagnoser for.

Sprøytemidlet DDT ble i sin tid aldri testet for sine hormon-
forstyrrende virkninger, fordi man først flere tiår senere vet
at stoffet har slike effekter. Ingen fant på å undersøke om DDT
ville gjøre rovfuglenes egg så tynne i skallet at de gikk istykker.

Millioner av fugleegg skulle ødelegges på den måten, og kvitringen
forstumme i store landområder på jorden før noen fattet mistanke om
en mulig sammenheng.

For det annet tester en bare skadevirkninger av giftstoffer enkeltvis.
Problemet er at giftstoffer i maten aldri serveres enkeltvis, men i
samspill med opptil 66 andre gifter, slik forskere avdekket i 2010.

Hva som skjer i kroppen når den eksponeres for 67 ulike giftstoffer
i maten samtidig, vet grensesetterne ingenting om. Mye taler
dessuten for at det finnes langt flere kjemiske fremmedstoffer i
maten enn en avdekker ved målinger. På verdensmarkedet finnes det
over 100 000 forskjellige kjemikalier. Bare ca 2000 er undersøkt
såpass grundig at en kan danne seg en oppfatning av hele effektene
på mennesker, dyr og natur.

For det tredje 'fastsettes' grenseverdiene ut fra hva det forventes
at en frisk og sunn voksen person skal kunne tåle. Fostere, barn og
svekkede personer er langt mer skadeømfintlige.

For det fjerde fastsettes grenseverdiene sjelden av uavhengige
forskere. Matindustriens representanter deltar ofte i prosessen, og
ikke sjelden har disse finansiert forskningen som ligger til grunn
for vedtakene.
Ledelsen ved noen av de utenlandske laboratoriene som har frembrakt
retningsgivende informasjon for Mattilsynet, har vært idømt bøter og
fengselsstraff. Like fullt har en valgt fortsatt å stole på angitte
resultater fra det verdensomspennende selskapet Monsanto.
Det vil virke like absurd som om Tobakkskaderådet skulle hente inn
premissgivende forskningsinformasjon fra 'Philip Morris'.

For det femte testes ikke giftstoffene på mennesker, men på rotter
og mus. Mye kan tale for at det som skader helsen til smågnagere,
også vil skade mennesker. Men det er vanskelig å trekke sikre
slutninger. Problemet forsterkes ved at forsøksdyrene eksponeres
for giften i et kort tidsrom, mens mennesker eksponeres hver dag
gjennom flere tiår.
Noe standardmenneske å teste på, ville man i alle fall ikke kunne ha.
Menneskene er like forskjellige som sine kostholdsvaner.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Readninggirl20Dolly DuckIngeborg GBenedicteKristin HolvikIngunn ØvrebøMonica CarlsenLailaBertyBjørg Marit TinholtIdaHilde Merete GjessingMarianne MRositaDaffy EnglundHeidi LAtmanJulie StensethvaskeklutEli HagelundSynnøve H HoelMariarMaritkntschjrldVannflaskegretemorAnna-PiasusannaKaroline in WonderErikNeda AlaeiLeseaaseAnniken LMarianneSigrid Blytt TøsdalSimen "Boktimmy" IngemundsenOleLisbeth Kingsrud KvistenTine Sundalritaoline