S. Linde er ikke en person av det slaget man som mann forlyster seg i halvsøvnens fantasier. Hun er mer av typen "spasertur etter kirkekaffen", der jeg halvkvalt av lykke snubler rundt på stien mens jeg usammenhengende legger ut om mine følelser for henne, samt redegjør for mitt nye sildesteng som jeg med væreierens velsignelse har bestilt fra Bergen.