I årtusener har sjøfarende folk orientert seg etter stjernebildene. Etter hånden er de kommet ut over denne ufullkomne metoden, de har oppfunnet kompasset hvor nord angir seg selv ifølge sitt virkende kraftprinsipp. Og siden har sjøfolk funnet kursen i mørke natten på de fjerneste hav. Av samme art er det fremskritt vi må søke i etikken. Så lenge vi bare har de etiske utsagns moral å rette oss etter, seiler vi etter stjernene -- og selv om de lyser og tindrer aldri så klart, leder de oss bare mer eller mindre sikkert, og kan når som helst gli vekk bak skyer og skodde. I stormnatten lar de menneskeheten i stikken -- som vi opplever det nå. Men eier vi etikken som et logisk nødvendig prinsipp som kommer til klarhet i oss, så setter det inn en vidtgående etisk fordypelse av den enkelte og et stadig, etisk fremskritt for hele menneskeheten.