For jeg vet ennå ikke helt hva jeg vil bli, poet eller visesanger, jeg et sytten år og syns jeg er forsinket med alt. Jeg vet imidlertid, hvordan jeg vet det er uvisst, at jeg må finne på noe som bare har med meg å gjøre, som er under min kontroll, og jeg består foreløpig av drømmer, etterligninger, omveier og enkelte bilder jeg ikke aner hvor kommer fra. Utenfor meg er jeg hjelpesløs og absolutt upraktisk. Utenfor meg er jeg sjenert og til sjenanse. Utenfor meg er jeg det Dr. Vang vil kalle livsudyktig.