Bokelskere.no

Det er noe spesielt med Karl Johan i september, i septembers åpning, når alt står og vipper mellom sommer og høst, som en huske, og selv om man vet at høsten vinner overlegent til slutt, tviholder man likevel på gløden fra svabergene, helt til man en dag, uten forvarsel, begynner å fryse, og ser at Pernille for lengst har stengt og løvet ligger i gule dynger øverst i Slottsparken, sommerens gule fonner på høstens plener.