Kvinnene har faktisk ingen selvstendig posisjon i Dostojevskijs forfatterskap. Dostojevskijs antropologi (i.e. læren om mennesket) er helt og holdent en maskulin antropologi. Vi ser at kvinnen interesserer Dostojevskij utelukkende som et aspekt ved mannens skjebne, ved menneskets livsvei. Menneskesjelen fremstår først og fremst som en mannlig ånd. Det kvinnelige element fremstår kun som et indre tema, en indre fristelse, i den maskuline åndens tragedie.