Høsten åttini raser veggen mellom den østlige og den vestlige delen av Tyskland, den rennes ned, hoppes over, tilintetgjøres, folkemassen er i opprør, den stormer ut av sitt eget land og kaster seg i armene på sine kapitalistiske brødre og søstre, yre av glede, glemmer seg, et helt statsvesen tømmer seg, kaster opp, hvem er det egentlig det kapitulerer for? Det gir fra seg makten, statsmakten, og synker deretter sammen, fullstendig kaputt.