Jeg begynner å nynne, men jeg hører det knapt selv, mitt nynn suses tildøde av fossen.
[...]
En foss midt inne i landet gjør samme gagn for øret som en brenning. Men brenningen den velter i sterkere og svakere fremstøt, suset fra en foss derimot det er som en hørlig skodde, det er urimelig i sin enstonighet, uten all fornuft, et mirakel av idioti. Hvormange er klokken? Nei ingenlunde! Er det dag eller natt? Ja! Det er som å legge en sten på tolv taster på et orgel og så gå sin vei.