En vandrer spiller med sordin ; Den siste glede
av Knut Hamsun (forfatter).
Gyldendal 2016 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
I «En vandrer spiller med sordin» (1909) fortsetter Hamsun jeg-beretningen om Knud Pedersen - hovedpersonen fra «Under høststjernen» (1906). Jeget ferdes i det samme miljø som tidligere. Den resignerte, vemodsfylte grunntone fra «Under høststjernen», med sin stillferdige og stemningsskapende prosalyrikk, preger også dette verket - det spilles med sordin.
I «Den siste glede» (1912) er det, likesom i «Under høststjernen» og «En vandrer spiller med sordin», et jeg som fører ordet. Disse tre verkene blir derfor gjerne omtalt som Hamsuns «vandrer-trilogi». «Den siste glede» skulle bli Hamsuns siste jeg-roman. Som i de foregående bøkene møter leseren en poetisk stillferdig refleksjon og resignasjon, men samtidig har en freidigere polemisk tone blandet seg inn.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788205359161
EAN 9788205359161
Serie Samlede verker. Bd. 1-27 (7)
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 374
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
TerjeB siterer En vandrer spiller med sordin ; Den siste glede av Knut Hamsun (side 178)
23:30, 6. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg driver sakte og likegyldig frem med hendene i lommen. Det haster ikke med meg, det er det samme hvor jeg er.
[ Slettet bruker ] siterer En vandrer spiller med sordin ; Den siste glede av Knut Hamsun (side 15)
20:42, 27. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Men gud hvor han hadde lynet av skarpsindighet i det øyeblikk galskapen slo sammen over ham! Jeg minnes ham nu og da, han gav meg en leksjon: det er vanskelig å forstå seg rett på mennesker, hvem som er gal og hvem klok! Gud hjelpe oss alle fra å bli gjennomskuet!
[ Slettet bruker ] siterer En vandrer spiller med sordin ; Den siste glede av Knut Hamsun (side 76)
17:45, 28. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Å de byens kjøpmenn!
Hver dag henger de ut sine ferdigsydde klær og utstiller sine tøyer og varer i vinduene; men sjelden ser jeg en kunde åpne deres dører. Det kommer vel nu og da en bonde oppe fra dalen som har ærend derinn, tenkte jeg i førstningen. Jeg tenkte rett: i dag så jeg bonden, og hvor det var morsomt og forunderlig å se ham!
Han var kledd som i våre eventyr, i rundtrøye med sølvknapper og i grå bukser med sort skinnbak. Han kjørte en bitte liten høyvogn med en bitte liten hest og i vognen stod en liten rødsidet ku, den skulle vel til slakteren. Alle disse tre liv, mannen, hesten og kua, var så små og stenalderske, de var som underjordiske på en liten tur blant menneskene, jeg ventet å se dem forsvinne for mine øyne. Plutselig setter kua i et raut fra sin lilleputtvogn. Og selve denne urimelige lyd var som fra en annen verden.
[ Slettet bruker ] siterer En vandrer spiller med sordin ; Den siste glede av Knut Hamsun (side 172)
17:42, 29. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Og slik er det: den blotte nåde at man får livet er den rike forhåndsbetaling for livets alle elendigheter, hver eneste en.
[ Slettet bruker ] siterer En vandrer spiller med sordin ; Den siste glede av Knut Hamsun (side 95)
17:49, 28. juli 2019* Ingen har det som favoritt.
Jeg begynner å nynne, men jeg hører det knapt selv, mitt nynn suses tildøde av fossen.
[...]
En foss midt inne i landet gjør samme gagn for øret som en brenning. Men brenningen den velter i sterkere og svakere fremstøt, suset fra en foss derimot det er som en hørlig skodde, det er urimelig i sin enstonighet, uten all fornuft, et mirakel av idioti. Hvormange er klokken? Nei ingenlunde! Er det dag eller natt? Ja! Det er som å legge en sten på tolv taster på et orgel og så gå sin vei.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
