Hverdagens aller minste småting kunne opphisse ham.
Jeg fant en gul ert på kjøkkengulvet da vi skulle til å spise, jeg tok den fort opp og kastet den i søppelbøtten.
Han sendte meg et blikk som om det først i denne stund gikk opp for ham hva slags menneske han dessverre snart skulle gifte seg med:
"Har du ikke en boks, det foresvever meg at jeg har malt en boks til deg, det står Æ R T E R på den..."
Beskjemmet fisket jeg erten opp av søppelbøtten igjen, skyllet den under springen, tørket den, hentet boksen ned fra øverste hylle og la erten oppi.