Det hendte, at i stedet for godmorgen når han kom, og noen passende ord til en kjæreste, kunne han si: Har du nå dradd opp det rullegardinet skakt igjen! Har jeg ikke sagt at alt skal være vannrett? Eller loddrett.
Nå måtte det ikke svares: Ikke grin for en sånn bagatell!
En måtte heller ikke la gardinet snerre opp og ned til det ble rett. En kunne redde meget hvis en lovet bot og bedring og sto og så lærvillig på men gardinet forsiktig ble dradd til rette av den som kunne det.
Jeg husker også en leksjon i støvtørking. Det "kom på" at jeg visket vekk en liten trepinne så stor som en halv fyrstikk en ulykkelig morgenstund. Jeg ante ikke hva jeg hadde gjort. Jeg tilbød å skaffe akkurat maken. Men nei. Det var nemlig en tannpirker, og maken kunne ikke skaffes.