Som legen sikkert må si, at det kanskje ikke lever et eneste menneske som er helt sunn, slik måtte man, hvis man virkelig kjente mennesket, si at det ikke lever et eneste menneske uten at han ikke tross alt er litt fortvilt, uten at det tross alt innerst inne bor en uro, en ufred, en disharmoni, en angst for et ukjent noe, eller for et noe han ikke engang tør stifte bekjentskap med, en angst for tilværelsens mulighet eller en angst for seg selv, så han tross alt, slik legen snakker om å gå med en sykdom i kroppen, går og bærer på en åndens sykdom, som en enkelt gang glimtvis, ved og med en uforklarlig angst, lar seg merke med at den er der inne.