Arild kom hjem og skulle hjelpe til med jordbruket, nå da det var så vanskelig å få folk. Det første han gjorde var å kjøpe et nytt økseskaft uten å spørre sin far. Da slo lyn og torden ned i et brak.
Om sommeren pleide jeg å stoppe strømper ved et bord på Nørholms grønne, vakre tun. Jeg pleide også, når jeg gikk fra arbeidet, stikke nålen i husveggen til jeg kom tilbake. Enten det nå var krig eller fred.
Men en uheldig stund oppdaget han (Knut) nålen i veggen "Gud i himmelen!" ropte han, "er det rart det går den veien høna sparker!"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Ann-ElinCarine OlsrødSiljeEivind  VaksvikAnne-Stine Ruud HusevågLilleviStig TLars MæhlumAmanda AMonaBLKaren PatriciaVannflaskeConnieFredrikMathildeBjørg L.Reidun SvensliPirelliG LLene AndresenKirsten LundSverreBerit RBeate KristinTove Obrestad WøienBeathe SolbergHanne Kvernmo RyeTrude JensenKristineJulie StensethAnniken RøilMargrethe  HaugenHilde H HelsethHarald KLaila StenbrendenSol SkipnesAkima MontgomeryVidar KruminsPiippokattaINA TORNES