Før eller senere tvinges man til å innse at man like gjerne kan gi slipp på alle de forestillingene man har klamret seg til for å holde det gående, forestillinger man har gjort seg om at man har noe i vente, noe som vil gjøre det hele verdt å utholde, som en slags belønning. Jeg så meg selv vandre i en av mine evige sirkler, vel vitende om at jeg aldri ville komme noen vei, at livet mitt aldri ville bli noe annet eller mer enn disse sirklene rundt et tilnærmet ingenting.