Bokelskere.no

(Politikk og sånn i 1945) ved R Fangen

"For din skyld skal jorden være forbannet" - lød beskjed
til Adam : Folk kan mene hvad de vil om vår bibels beretning
om skapelsen, de første mennesker og fallet fra livet med
Gud. Vil de kalle det myter,
står det faktum urokket tilbake
at jorden er forbannet
og det på grunn av mennesket.

Hvordan vil vi ellers forklare at denne jord, som har nok
for oss alle og for mange flere,
i alle tider marerides av sult og nød ;
derfor av misunnelse og hat, derfor av konkurranse og makt-
kamp og undertrykkelse,
derfor av krig og ødeleggelser og evig gjentatt
masseutryddelse av medmennesker ?

Hvem har skylden for dette, om ikke menneskene? All den stund
ikke noe er i veien med jorden i og for seg?

På ny og på ny fabler vi om at får vi bare gjennomført den
og den reform, den og den samfundsordning, denne helt nye
internasjonale orden og organisasjon -- så skal alt bli bra,

så skal det bli slutt med forbannelsen.

Vel, ære være alle riktige og rettferdige reformer,
alle sociale og internasjonale ordninger som er skapt av
rettferdighetstrang.
Men er noe overtro i denne verden, så er det troen på at
reformer og ordninger og institusjoner kan gjøre verden
bedre.

Det kan bare nye mennesker. La det lyde banalt, men så er
sannheten og den skal sies:
Forbannelsen heves i menneskehjertet,
og heves den ikke der, heves den aldri -- hvad vi så
finner på.

Og syndens forbannelse heves i menneskehjertet bare på en
eneste måte: ved at menneskene "fødes på ny" og blir
Jesu Kristi medarvinger. For hvad har han vunnet for oss
og efterlatt oss som arv?
Guds nåderike, hvor syndens forbannelse er hevet.

Han er, sier Paulus, "det nye menneske", med ham begynner en
ny verdensorden
med virkning tilbake til begynnelsen og frem til avslutningen.

"Likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker,
[Adam] slik blev også éns rettferdige gjerninger til livsens
rettferdiggjørelse [Kristus] for alle mennesker."
(Romerbrevet 5)
altså: likesom vi gjennom den naturlige fødsel bærer på
arvet synd -
"løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene" -
så arver vi i den nye fødsel Jesu fullkomne rettferdighet
og hellighet.

"Er vi barn, da er vi også medarvinger med Jesus Kristus" --
til Gudsrikets rikdommer, som møll og rust ikke tærer, der
"tyver ikke bryter inn og stjeler",
den eneste formue i denne verden som ingen katastrofe kan
ødelegge.
Vi lever i en tid da uoverskuelige formuer blir ødelagt,
vi vet alle at alt det vi eier i denne verden, like til
vårt eget liv, når som helst kan bli berøvet oss.

Jeg vet det her jeg står, at det eneste jeg eier som aldri
kan bli tatt fra meg er min tro, mitt barnekår hos Gud,
min rett som Jesu Kristi medarving.
Det liv jeg fikk ved naturlig fødsel kan bli kuttet av
i ett øyeblikk. Det nye liv jeg fikk ved min nye fødsel
i Jesus Kristus, er udrepelig. Dette har jeg som Kristi
medarving. Han har opphevet den forbannelse som etter
menneskets fall hviler over verden.

Hvorfor måtte det gå slik at mennesket ble forbannet, og
på ny benådet i Kristus?
Jeg vet bare at den som holder på å drukne, hilser rednings-
båten med jubel i hjertet.

Når alt som er i og av denne verden går under, skal nådens
Ark lande på 'frelsens Ararat' og det skal bli
"en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor".

// Kampen mellom Gudsriket og verden er historiens egentlige
innhold; alle er med i den, om de vil eller ikke, selv om
de ikke riktig vet det. Men det gjenfødte mennesket er seg
denne kamp bevisst: han gjenkjenner den overalt fordi han
kjenner den i seg selv.

( noe omredigert utsnitt fra 'Nåderiket' av Ronald Fangen,
Gyldendal 1947 )