Bokelskere.no

*Vinden, den blå matrosen
kom helt fra Det røde hav -
helt fra det røde hav
kom han til nyperosen.
Solen sto blek og lav,
bleke satt søstrene benket
i nyperosenes hus.
Nu ble der plutselig skjenket
rød vin i blekgrønne krus.
Solen sto blek og lav -,
men der ble plutselig skjenket
sol fra Det røde hav!

Vinden, den blå matrosen
som kom fra den ville sjø,
danset med nyperosen,
den blyge, den bleke rø'.
Bød henne opp med det samme -,
da alle søstrene sov,
var hun en dansende flamme,
stormvindens flammende rov!
Vinden fra dypen sjø
sang hele tiden det samme -:
Danse, danse og dø.

Vinden, den blå matrosen
bød hvileløst opp til dans
alle de sovende søstre.
Da blek den siste ble hans,
klamret der seg til hans panne
en krone av sten og måne -,
en krans, en månehvit krans.
Men pannen -, skyet og lav,
da dagen taust trådte inn,
var vendt mot Det røde hav.
Vinden, den blå matrosen,
vinden, hvis navn var vind -,
navnløs og blek bar han kronen
av sten og av måndeskinn.*

• Flott. Hva var det han het. Han som skrev det?
• Gunnar Reiss-Andersen, sier jeg.