Tilfeldigvis var jeg ikke lenger interessert i litteratur som en form for snobberi, ikke engang som selvdefinisjon - jeg hadde overhodet ikke noe ønske om å bevise at den ene boken var bedre enn den andre; Hvis jeg leste noe jeg satte pris på, merket jeg faktisk at jeg stadig oftere var tilbøyelig til ikke å snakke om det i det hele tatt.