Hatet jeg følte mot min far, som var nesten like gammelt som meg selv, var helt borte. Jeg gråt og gråt, over ham, over meg, over oss. Og romanen betydde ingenting lenger. Det jeg forstod, som jeg ikke hadde visst, var at jeg hadde skrevet den romanen til pappa. Jeg ville at han skulle se meg. Det hadde han aldri gjort. Og nå var det for sent. Han fikk aldri lese romanen, og han fikk aldri vite at jeg hadde blitt forfatter
Sist sett
