Jeg håpet hodet hans lot ham huske mye av det jeg hadde vist ham. Samtidig håpet jeg han kunne glemme hvordan jeg satt i trappene utenfor leiligheten og gråt. Glemme hvordan jeg ropte til ham fordi han aldri fikk på seg klærne. Hvor sint jeg var på ham. Hvor liten jeg fikk ham til å føle seg. Selv om jeg trodde han merket hvor glad jeg var i ham, hvor mye han betydde, var jeg redd for varigheten i det jeg hadde gjort, redd for at mine utbrudd overvintret i kroppen hans.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

J.G. RobertsJulie StensethDun AenghusDaffy EnglundHelena EVannflaskeIda CharlotteBoktimmyLisbeth Kingsrud KvistenThomas KlakeggPhoenixInger Kristine ØynesAgnete M. HafskjoldAnjaKay NilsenNeda AlaeiTralteBertyerlend kongsvollMalinAvaWenkeKaroline in WonderMarteMorten JensenmoiraHauk1RisRosOgKlagingTanteMamieReadninggirl20Roger MartinsenAnne-Stine Ruud HusevågMarianne KesselkriraHarald KKristinIngunn SSverreIdaellinoronille