Misbrukere kan prøve å skjule en avhengighet, spesielt for seg selv, men den vil ofte være synlig. De får en annen personlighet.
Dypt avhengige personer får en nervøs rytme, og blir som besatt av sin egen situasjon. De føler seg alltid dårlig stilt, og er svært opptatt av bekreftelse. Avhengige mennesker blir engstelige, og merkelig fokusert på illevarslende hendelser som ikke er synlige for andre. De er egoistiske, så fanget i sin egen syklus at de ikke har tid til å legge merke til hva andre føler eller tenker. De har en slags arroganse, en fetisj for overdrivelse, som etter alt å dømme er et skalkeskjul for intens usikkerhet. En personlig mytologi innhenter de avhengige. De har et syn på seg selv som er grandiost og, etter hvert som de mer og mer blir oppslukt av avhengigheten, blir de stadig mindre realistisk.
De som er sterkt avhengige av sosiale medier, oppviser disse endringene, akkurat som junkier eller gamblere som spiller bort alt.
Viser 2 svar.
Han blir nå ganske ordrik og intens etter hvert da, i å
forsvare en flatt enkel ide om å 'opphøre med noe'?
jeg kan nok forsvare konklusjonen, men ikke ureservert:
det er jo lykkes fienden sterkt å surgjøre en rekke
tvilsomt-sosiale og monopol-oppkjøpte e-media ..
men her på berget (Holbergs plass?) unnlot vi stadig å
åpne lokale, entusiast-drevne, bedre og tilpasningsdyktige
antimonopolske alternativer, mens sjansen var der.
Kanskje kan vi ennå oppfinne bedre e-strukturer
men bare å avlyse de nåværende avhengighets-skapende
trøstesløse e-trøsteredskapene, kan jo føre frem på banen
den første totalt kontaktløse generasjon -
(gammeldags varig-vennskap og samkvem ved personlig
fremmøte har de visst avvent seg med og avskaffet ?)
generasjon uten noe og noen å (for)holde seg til, utenom offentlige
etater, 'politikk og foreninger' som noen andre eier og har
reservert hver sine sektorer og bittesmå formål -
og så Kommersialvesenet, Bøygen som omslynger oss alle..
i disse dager travel med å fullføre Oppkjøpet av hele globale
kloden med besetning.
Vi er blitt så søsken med Garborgs Haugtussa :
..Tenk deg kje um, men gjer som me song!
No bydst deg dette for siste Gong.»
...
Veslemøy bleiknar um brune Vangar;
Tanken vaknar og Minne fangar.
«Skal burt eg gløyme mi Hjartesut?»
-«All di Sorg den sløkkjer me ut.»
«Sløkkjer de Elden som heitast brenner?»
-«Naar Staupe er tømt du Inkje kjenner.»
«Ja vil de sløkkje den Suti heit,
-den kann eg kje misse for alt eg veit.
Og fyrr eg vil sleppe den Suti hard,
fyrr gjeng eg og bed meg i kvar Manns Gard.
Forfatteren har jo en del gode poeng, selv om det kan virke som han overdriver en smule til tider.
Han har selv vært programmerer i Silicon Valley, og vet mye om hvordan programmer og algoritmer kan manipulere oss alle, hvis vi ikke er oppmerksomme og kritiske nok overfor hva vi går inn på og hva vi godtroende godtar av all dritten vi faktisk kan bli utsatt for på internettet. Han er redd for at vi alle utvikler oss i feil retning, og ender opp med å bli til ufyselige, ekstreme drittsekker til slutt ...
Men et godt poeng er at kynisk manipulering bør man/vi nok alltid være forsiktig med å la seg/oss selv bli utsatt for.
Han mener det jo så godt, og han forklarer det jo i klartekst her.