Fra rommet mitt så jeg rett bort på hotell Novotel som lå et lite steinkast unna, og bortenfor det lå størstedelen av Paris, men den utsikten interesserte meg ikke, jeg hadde alltid trukket dobbeltgardinene for, jeg avskydde ikke bare Beaugrenelle, men jeg avskydde Paris, denne byen som er gjennominfisert av det økologisk ansvarsfulle borgerskap bød meg sterkt imot, jeg tilhørte kanskje borgerskapet jeg også, men økologisk ansvarsfull var jeg ikke, jeg kjørte rundt i en dieseldrevet SUV – jeg kommer kanskje ikke til å ha gjort mye godt i livet, men i det miste vil jeg ha bidratt til å ødelegge planeten – og jeg saboterte systematisk kildesorteringen som styrelederen i tårnet hadde iverksatt ved å slenge tomflasker i papirkonteinerne og restavfallet i glassdunken.