Og ein vårdag
tok moldi imot det.
Det blanke gylne konnet
seig djupar og ende ned,
steig høgar og rakt upp.
Og med det saug til seg saftin
som gjordest kring roti,
sjuga vinden i brodden
- den soli drog til seg,
til 'n tøygde seg og festna seg
til lette gule halmpipur
som rette nye konn
i dei singlande aksi
i mange fleire fald imot himil'n.