Men på vidda
skyt dei kalde kvite fennan
rygg imot himmilsyni,
og sender frå seg ljosegrøne, fyssande æar
som hiver seg i stryk
og kviler ut i stille løkjir og blå vatn
idet dei skjer seg veg gjenom endelause flottir,
fyrr dei slenger seg ut ivi bjørkelidan
I brusande sprang.