Bokelskere.no

Vi lever i et hav av tid, hvor hendelser, ting og mennesker kontinuerlig avløser hverandre, men vi kan ikke leve i det uoversiktlige og grenseløse, fordi i det forsvinner vi, så derfor ordner vi det, i kategorier, sekvenser, hierarkier, VI ordner oss selv . Jeg er ikke navnløs, jeg heter det og det , mine foreldre var sånn og sånn, jeg gikk på skole der og der, jeg opplevde det og det, av karakter er jeg sånn og sånn, og det har gjort at jeg har valgt det og det. Og vi ordner våre omgivelser - vi bor ikke bare på en slette med noe gress, busker, veier og hus, vi bor på et bestemt sted i et bestemt land med en bestemt kultur, og vi tilhører et bestemt sjikt i den kulturen.
Vi summerer alle opp livene våre på den måten, det er det som kalles identitet, og vi summerer opp den verdenen vi lever i på lignende måte, det er det som kalles kultur. Det vi sier om oss selv da, stemmer, men ikke mer enn at vi ville ha sagt noe helt annet, tenkt noe helt annet om oss selv og vår plass i verden, om vi for eksempel hadde levd i middelalderen og ikke på begynnelser av tottusentallet, hvor det også ville ha stemt og gitt mening.
At identiteten og vår forståelse av verden på en og samme tid stemmer og er vilkårlig, tror jeg er grunnen til at kunst og litteratur finnes. Kunst og litteratur utgjør en kontinuerlig forhandling med virkeligheten, er en utveksling mellom identiteten og kulturen og den materielle, fysiske og uendelig kompliserte verden de oppstår av.