Etter all skigåingen på Haua, gikk jeg lei det det der å aldri ha fri og sånn, jeg drømte bare om skismøring og skispor, så torsdag i februar brant gården på Dravlemyr ned og far gikk i hundene og blei regelrett steingalen. Ja, en kveld begynte han å tygge på spisebordet, på kanten av spisebordet, som om han hadde rabies, og mor, ja, hun gikk i skogene og ropte og skreik på en hun kalte gokkejokjosen. Ja, Beelzebub sjøl vet hvem det var. Gokkejokjosen. Nei, du, til dags dato er hele den gokkejokjosen en stor hemmelighet i familien på på Haua. Men uansett, etter hvert ble farmor óg steingalen, hun tok med seg godstolen og satte den i fjæra og nekta og å flytte seg, og søstera mi ble kokkelærling på Nordmøre og gift med en kar fra Lofoten som er kjempestor på det med skrei, og jeg selv, ja, du, jeg begynte å kjøre taxi i Farsunds-området for å komme meg litt vekk. Men en dag kjørte jeg ned en unge utenfor en barnehage, og da svartna det for meg og jeg stakk til skogs og hamra pannen i et tre til treet falt og etter det har jeg stort sett gjort forskjellige ting
Sist sett
