Bokelskere.no

..kanskje svartner det for øynene på de fleste som leser
om torturdetaljer .. men foran fjernsynet skjer det en
elektronisk lammelse som gjør at færre reagerer på
kameraenes maniske fokusering på blodpøler verden rundt..

Kanskje ser ennå mange det som opprørende scener når
dyreplagerier iscenesatt av en fotograf, vises - men de
forstyrres ikke av millionvis forsøksdyr i gruelige lidelser
i viviseksjons-laboratoriene, for det er jo "til nytte".
Kanskje grøsser de fleste når kveldskaffen forstyrres av
nyheter om handel med transplantasjonsorganer hentet fra
mennesker henrettet i Kina.. men grøsser ikke over et
'helsevesen' med sykehus der man på den ene avdelingen
dreper sunne, ufødte barn (på måter det gjør vondt å lese om)
mens man på neste avdeling arbeider iherdig, nesten med en
anstøtelig iver, for å skaffe barn til barnløse par.

Kanskje blir folk kvalme ved bildereportasjer fra en "kunst-
utstilling" av råtnende grisekadavre.. men uten å legge merke
til at atskillig moderne kunst er like syk, av anskuelse og
program. Tidens kunst er i vid forstand preget av det syn at
det onde og stygge legitimerer den som lødig; det er derfor
den ikke minst tiltrekker seg ubegavede.
Ingenting ser ut til å kunne vekke mistanke til tidsånden.
Det sørger tidsånden for.

Også i kirkelige organisasjoner siver tidsånden inn og tar
Helligåndens plass.. sakte men sikkert.

Paulus skrev om 'lovløshetens menneske' som i frafallstiden
før Kristi gjenkomst skal sette seg i Guds tempel og utgi
seg som Gud.. det er Antikrist det er tale om. Men scenen
ble klargjort for Antikrist da humanismens autonome menneske
besteg tronen, i 'templet av levende stener' som Paulus
kaller den troende forsamling som han skriver til.

Tidens fraser lyder i kirken, i stedet for en profetisk røst.
Øyensynlig i den tro at hvis det lykkes en å rope høyest i
frasekoret, så er man en profetrøst.

Ambisjonen for kirken synes ofte å være at den skal iføre seg
samme uniform som det nyhedenske samfunnet, og få lov til å
være tamburmajor (og det får man ikke helt lov til ..) ..

I dette bildet blir bibeltro kristendom oppfattet som en litt
pinlig kuriositet som ikke tas helt på alvor, ikke engang av
de kirkelige organisasjoner. Men kuriositeten vekker irritasjon
bare ved sitt nærvær, den 'skandaliserer' kirken i verdens øyne
..når den endog kan finne på å tale kritisk mot darwinismens
dogmer.

Tidsånden i kirken er som kullos; usynlig og luktfri - den dreper
så forsiktig at ofrene aldri rekker å oppdage at de er døende ..

"Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!"

_

( sitatlenke )