Dronning Ragnhild drøymde store draumar; ho var ei klok kvinne. Ein gong drøymde ho at ho stod i hagen sin og tok ein torn or serken; og medan ho heldt i tornen, voks han til ein stor tein, så den eine enden nådde ned i bakken og røtte seg med det same, og den andre enden av treet nådde høgt opp i lufta. Deretter syntest ho treet var så stort at ho snautt kunne sjå til topps på det, og det var overlagt tjukt. Nedste luten av treet var raud som blod, og leggen oppetter var fager og grøn; men greinene var snøkvite. Det var mange store kvister på treet, somme langt oppe, somme lenger nede. Greinene på treet var så store at ho syntest dei breidde seg ut over heile Noreg og enda lenger.